Som noen av dere sikkert vet så står jeg på Høyres liste i høstens valg, nærmere bestemt på 9. plass. Derfor vil jeg fremover fortelle om hvilke saker jeg bryr meg om og vil kjempe for i Stjørdal.

Jeg har mange hjertesaker, men det ordet som jeg tror oppsummerer engasjementet mitt vil jeg påstå er trygghet. Slik jeg ser det er en av politikeres fremste oppgaver å legge til rette for at innbyggerne som han eller hun representerer kan føle en tillit og trygghet til at de oppgaver som politikere har ansvaret for blir utført på en så god måte som mulig:

Man skal føle trygghet til at ens barn får en god undervisning i den offentlige skolen, at man skal få god omsorg når man behøver det, at man skal føle seg trygg når man går ute på kveldstid og at arbeidsplassene trygges gjennom gode rammevilkår for næringslivet.

Jeg ser nå veldig frem til å drive valgkamp for Høyre i Stjørdal og Nord-Trøndelag, og håper på velgernes tillit og muligheten til å jobbe for et tryggere Stjørdal fra kommunestyret i de neste fire årene! Jeg vil oppdatere bloggen fremover med fokus på flere av enkeltsakene jeg brenner for. Kom gjerne med innspill!

I Trønder-Avisas nettutgave 05.05 kommer det frem at styret i Helse Midt-Norge har besluttet å avslutte samarbeidet med de to private selskapene som driver ambulansedrift i regionen, for å ta over selv. Dette trår ikraft i 2013.

Jeg finner absolutt ingen argumenter i artikkelen til støtte for at det offentlige skal ta over ansvaret for ambulansetjenestene selv, så grunnen kan man vel egentlig bare spekulere i.  Det man kan si er at de nokså store investeringskostnadene som det vises til skaper noen problemstillinger; skal man kjøpe opp alt utstyret tilhørende de private som driver i dag, eller skal man kjøpe helt nytt utstyr – for så å la det gamle stå? Det siste alternativet er nok usannsynlig, men det er ærlig talt lite som overrasket meg i dagens politiske klima.

Jeg er ingen tilhenger av privatisering for privatiseringens skyld, ei heller av at det offentlige skal drive kun fordi at det offentlige skal få drive. Kvaliteten på tjenestene som leveres må være det viktigste, ikke hvem som driver. Om det så er det offentlige eller de private spiller for meg ingen rolle, men beslutningen får meg til å mistenke at prinsipper har blitt vektlagt tyngre enn de faktiske forhold i denne saken. Her er det altså ingen indikasjoner på at de private har levert dårlige tjenester, ei heller at det offentlige vil gi oss innbyggere bedre trygghet i form av ambulansetjenester enn det de private makter. Jeg vil rett og slett stille styret følgende spørsmål; hva veier tyngst, kvalitet eller prinsipper?

“Sei meg koffer ska vi arbe
sei meg koffer ska vi tenk
når vi kan gå på trygd
og kok oss ein skjenk”

Ovenfor er det første verset i Hans Rotmos sang “Den trygdenarkomane”. Sangen er humoristisk, men påpeker samtidig et kjempeproblem i samfunnet vårt, ukulturen når det kommer til mottak av stønad. Det er få ting som irriterer meg så grenseløst som forholdsvis friske ungdommer som nærmest velger trygd fremfor å bidra til fellesskapet. Jeg tror ikke at det er noen drømmetilværelse å gå på trygd, men om man sitter igjen med mer penger ved å bo hjemme og motta trygd enn ved å eksempelvis jobbe i en butikk er det noe som er grunnleggende galt!

For det første har det oppstått en ukultur hvor litt vondt i ryggen eller migreneplager er grunn for å få hele livsoppholdet finansiert av staten. Det er få som er så syke at de ikke kan jobbe et par timer om dagen.

For det andre er dagens system alt for rigid til at folk kommer seg ut av det som ofte omtales som stønadsfellen,  jobber man litt så risikerer man å miste mer i trygd enn man tjener på å arbeide. Dette stimulerer ikke akkurat til å få folk tilbake i arbeid. Jeg forslår ikke å kutte i stønaden da dette er urettferdig mot de som ikke har noe alternativ, men jeg synes man heller bør gjøre det mer attraktivt å arbeide ved hjelp av skattelettelser for lave- og middels inntekter.

La det lønne seg å arbeide fremfor å motta stønad, la ikke ukulturen som beskrives i  ”Den trygdenarkomane” bli rådende!

En gang iblant kommer AUF frem i riksmediene, denne gang var det skattene som skulle økes. Når jeg leser artikkelen får jeg inntrykk av at å være rik i Norge (etter AUFs syn) er å ikke gå på trygd… Hadde AUF fått viljen sin hadde alle med en årsinntekt på over 400 000 kr betalt toppskatt, dette er også ifølge Pedersen (leder i AUF) over gjennomsnittlige inntekter. Her har Pedersen åpenbart ikke gjort leksen sin, for ifølge SSB ligger lønnssnittet en del over 400 000 kr. Dette betyr at med AUFs politikk er den jevne nordmann rik, husk det neste gang AUF og AP gjentar reglen “Vi skal ta de rike…”

Som de fleste sikkert vet så er ett av de virkelig store skillene mellom Høyre og Arbeiderpartiets politikk i skatte- og finanspolitikken. Nå skal ikke jeg påstå at jeg kan mye økonomi, men det fremstår for meg logisk at verdiene faktisk må skapes før de deles. Det er heller ikke slik at det er en konstant mengde verdier i omløp, verdier skapes og fornyes hele tiden! Det er ikke slik at hvis en person øker sin formue så mister en annen tilsvarende mye. Det er i næringslivet at verdiene som finansierer velferdsstaten Norge skapes, med høyere skatter vil bedriftene tjene mindre og flere mennesker står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.

En av de store, kanskje den største utfordringen som velferdsstaten står ovenfor (foruten eldrebølgen) er det faktum at rundt 1/4 av mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Dette bidrar til at rundt 40% av statsbudgettet går med til diverse stønadsordninger, nettopp derfor kan vi ikke skattlegge næringslivet hardere, vi må heller senke skattenivået for å øke inntjeningen! AUF må slutte med resirkuleringen av gamle “løsninger”, se på fakta før de uttaler seg og sette seg inn i grunnleggende samfunnsøkonomi!